nappdannelse

Nappdannelse er et geologisk begrep som beskriver dannelsen av napper – store, sammenhengende skiver av bergarter som har blitt forskjøvet betydelig fra sin opprinnelige posisjon. Napper oppstår typisk i kollisjonssoner mellom jordskorpeplatene under orogenese, hvor lange dekollementsoner og forkastninger gjør at omfattende bergartsblokker glir over underliggende enheter. Ofte skjer det at napper dannes og stables i rekker eller kjeder, noe som gir komplekse strukturer i fjellområder.

Prosessen skjer i flere trinn. Først utvikles en dekollementssone der bergartene løsner fra dypere nivåer, deretter glir blokkene horisontalt over underliggende enheter. Prosessen kan gjentas og danne en nappe-kjede med flere nivåer. Under transporten blir blokkene ofte deformert og utsatt for metamorfose, og senere eksponeres de ved erosjon eller ny platebevegelse.

Kjennetegn og klassifisering: Napper er vanligvis alloktonøse, det vil si flyttet fra sin opprinnelige posisjon. De kan bestå av enheter fra ulike geologiske perioder og viser ofte recumbente folde og andre tegn på stor horizontal translasjon. Napper forekommer i store orogene områder og utgjør nøkkelen til å forstå fjellbygning og platebevegelser.

Eksempler og betydning: Kjente nappe-strukturer finnes i Alpene (for eksempel Helvetiske, Penninske og Austroalpine napper), Himalaya og Caledonide fjellkjeder i Nord-Europa. Studier av nappdannelse bidrar til å rekonstruere senter for kollisjon, krumt hester og den overordnede geodynamikken som former jordskorpen.