muskelsene

Muskelsene er vev som kan trekke seg sammen og dermed muliggjøre bevegelse, opprettholde kroppsstilling og generere varme. Hos mennesker deles muskler i tre hovedtyper: skjelettmuskler, glatte muskler og hjertemuskler. Skjelettmuskler er festet til skjelettet og styres av det somatiske nervesystemet; glatte muskler finnes i veggene til indre organer og blodkar og er generelt ufrivillige; hjertemuskler utgjør hjertet og arbeider automatisk for å pumpe blod.

Muskelfibre er lange celler som inneholder myofibriller. De minste kontraktile enhetene er sarcomerer, der aktin og myosin glir i forhold til hverandre under kontraksjon. Kontraksjonen utløses av elektriske impulser fra motoriske nerveceller som regulerer innstrømming av calcium, og den krever energi i form av ATP som dannes i mitokondrier.

Musklers funksjon avhenger av god blodtilførsel og oksygen, og de kan lagre energi i ATP og kreatinfosfat. De bidrar også til termogenese ved aktivitet. Den frivillige kontrollen styres av sentralnervesystemet, mens glatte og hjertemuskler styres av det autonome nervesystemet og pacemakere i hjertet.

Utvikling og helse: muskler utvikles fra mesodermale stamceller som differensierer til muskelceller og senere til muskelfibre. Muskelmassen har stor kapasitet for vekst og tilpasning til trening. Med alderen reduseres muskelmasse og styrke, sarkopeni; regelmessig motstandstrening og riktig ernæring kan motvirke tapet og opprettholde funksjon.