musikkstiler

Musikkstiler er former for musikk som deler visse kjennetegn i rytme, harmoni, melodisk språk, instrumentering og framføringsmåte. Begrepet brukes ofte sammen med sjanger og uttrykk for å beskrive hvordan musikk oppfattes og hvordan den kommuniserer estetiske mål. Stil refererer gjerne til et mer spesifikt sett av kjennetegn innenfor en større sjanger, og kan endres over tid gjennom innflytelse fra kultur, teknologi og kunstneriske valg.

Vanlige hovedretninger inkluderer klassisk musikk med lange tradisjoner og notasjon; folkemusikk og tradisjonell musikk knyttet til steder og kulturer; populærmusikk som pop, rock, hiphop og elektronisk musikk; jazz, som utviklet seg fra afroamerikanske og europeiske røtter og beveger seg mellom improvisasjon og strukturerte former; world music eller verdensmusikk, som samlet ulike tradisjoner. Hver retning inneholder mange stiler og subgenrer. Stiler oppstår og utvikler seg i tett samspill med historiske, geografiske og teknologiske forhold, og med møtepunkter mellom tradisjon og nyskapning.

Kjennetegn ved en stil inkluderer instrumentbruk, rytmemønstre, harmoni og form. Klassisk musikk legger ofte vekt på gjennomførte formprosesser og orkestrering, mens pop og rock bruker elektroniske instrumenter og slagverk, og elektronisk musikk og hiphop legger vekt på produksjon og sampling. Grensene mellom stiler er ofte flytende, og mange verk blandes eller utvikles gjennom samarbeid på tvers av tradisjoner.