miljøvariasjon

Miljøvariasjon betegner forskjeller i miljøbetingelser mellom steder og over tid som påvirker hvor arter lever og hvordan økosystemer fungerer. Den opptrer på ulike skalaer, fra makrotilstander som klima og geologi til mikroforhold i et lite habitat, og fra daglige svingninger til sesongmessige og årstidsvise endringer.

Variasjonen kan deles inn i romlig og tidslig variasjon. Romlig kan være global, regional eller lokalt i et landskap. Tidslig variasjon omfatter daglige sykluser, sesongendringer, årsvariasjon og langsiktige trender som klimaendringer.

Årsaker til miljøvariasjon inkluderer abiotiske faktorer som temperatur, nedbør, fuktighet, jordtype og vannforsyning; biotiske faktorer som konkurranse, predasjon, parasitter og symbiose; samt topografi og hydrologi. Menneskelig påvirkning øker eller endrer miljøvariasjonen gjennom urbanisering, arealbruk, forurensning og klimaendringer.

Betydning: Miljøvariasjon gir rom for nisjeutnyttelse og biologisk mangfold, og den påvirker økosystemprosesser som produksjon, nedbrytning og næringssykluser. Den bestemmer artssammensetning og lokal tilpasningsevne. Studier av variasjon bruker mål som varians, romlig og tidslig autokorrelasjon, og metoder som feltobservasjoner, GIS og fjernmåling.

Eksempel: varierende nedbør påvirker sammensetningen i gressletter og skog; kaldt og varmt klima skaper ulike artsammensetninger; urbane varmeøyer skaper mikrovariasjon i temperatur og luftfuktighet.