mezzaninefinansiering

Mezzaninefinansiering er en form for mellomfinansiering som ligger mellom senior gjeld og egenkapital i en bedrifts kapitalstruktur. Den kjennetegnes ved at den ofte er subordinert til all annen bank- eller obligasjonsgjeld og at finansieringen gir långiver rett til høyere avkastning, blant annet gjennom høyere rente og/eller en rett til å delta i oppsiden ved eventuell verdistigning, for eksempel i form av warrants eller konverteringsrett.

Vanlige instrumenter inkluderer mezzanine-lån og mezzanine-aktier (preferansekapital). Renten er ofte høyere enn for senior gjeld, og finansieringen kan være cash-basis eller pay-in-kind (PIK). Avdrag kan være forsinket eller periodiske, og avtalen kan inneholde covenants, men forholdene er ofte mer fleksible enn for tradisjonell bankgjeld. Långiver har ofte rett til konvertering eller til å motta warrants, noe som gir dem delvis tilgang til egenkapital ved oppside.

Bruksområder for mezzaninefinansiering inkluderer finansiering av leveraged buylouts, oppkjøp eller vekstprogrammer når det ikke er tilstrekkelig kapasitet i senior gjeld eller egenkapital i kapitalstrukturen. Det brukes også i refinansiering og for selskaper som forventer betydelig vekst, men har behov for kapital uten å utvane eksisterende eiere.

Fordeler og ulemper med mezzaninefinansiering inkluderer at låntaker får tilgang til kapital med mindre eierutvanning enn ny egenkapital og mulighet for større prosjektfinansiering, men kostnaden er høyere og risikoen for mislighold er større. Konverterings- eller warrants-komponent kan også føre til fremtidig utvanning hvis det utøves.

Markedet består av spesialiserte mezzanine-fond, private equity-selskaper og enkelte banker som tilbyr mezzanineprodukter. I Norden og Europa er det vanlig at slike instrumenter kombineres med andre finansieringskilder i en helhetlig transaksjon.