menneskekropp

Menneskekroppen er den biologiske enheten hos Homo sapiens, et flercellet system som består av celler, vev og organer. Den fungerer gjennom samspill mellom celler, nervesystemet og hormoner, og muliggjør bevegelse, sansing og opprettholdelse av kroppens indre balanse, eller homeostase.

Kroppen har et skjelett som gir støtte og beskyttelse, muskler som muliggjør bevegelse, og hud som ytre barriere og termoregulator. Den inneholder også ulike hulrom og organer, og sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) sammen med det perifere nervesystemet regulerer sanser og bevegelser.

De viktigste organsystemene inkluderer nervesystemet, sirkulasjonssystemet (hjertet og blodårer), respirasjonssystemet (lunger og luftveier), fordøyelsessystemet (mage, tarm og lever), urinveiene (nyrer og urinveier), reproduksjonssystemet, endokrine systemet, immun- og lymfesystemet og integumentære systemet (hud). Muskel- og skjelettsystemet gir bevegelse og støtte.

Utviklingen starter ved befruktning og følger fosterutvikling til fødsel, deretter vekst mot voksen alder. Kroppen opprettholder homeostase gjennom metabolisme og energiomsetning, og gjennom respirasjon og sirkulasjon som frakter oksygen og næringsstoffer til celler og fjerner avfallsstoffer.

Det er betydelig individuell variasjon i størrelse, form og kapasitet. Studier av menneskekroppens anatomi og fysiologi utgjør grunnlaget for medisin, helse og idrett. Skade og sykdom kan påvirke ulike systemer og kreve diagnose, behandling og rehabilitering.