magnesiumlegeringer

Magnesiumlegeringer er legeringer hvor magnesium er hovedmetallet, tilsatt elementer som aluminium, sink, silisium, mangan eller rare jord-innholdige metaller for å forbedre styrke, stivhet og bearbeidbarhet. De er blant de letteste konstruksjonsmetallene, med tetthet rundt 1,7–1,95 g/cm3, og gir høyt styrke-til-vekt-forhold. De har god maskinbarhet og demping, men svak korrosjonsmotstand i mange miljøer og lavere høytemperaturstyrke, samt varierende kostnad avhengig av legering.

Industriell klassifisering skjer ofte etter bearbeidingsmåte og sammensetning. Bearbeidbare (wrought) legeringer inkluderer AZ-serien (for eksempel AZ31, AZ61, AZ91D) med aluminium og sink, og ZK-serien (ZK60) med zirconium. Støpelegeringer inkluderer AM-serien (AM60) og AE-serien (rare-earth–holdige som AE44). Betegnelsen angir omtrent innhold og bruksområde.

Produksjonsteknikker omfatter die casting (trykkstøp), sandstøp og andre støpeprosesser for støpte legeringer, samt ekstrudering eller rulling for bearbeidede typer. Varmebehandlinger som T4 og T6 brukes på enkelte legeringer for å forbedre styrke. Fordeler inkluderer god demping og maskinbarhet; ulemper er korrosjonsrisiko og lavere krypfasthet ved høy temperatur. Overflatebeskyttelse og korrosjonshemmere er viktig.

Anvendelser inkluderer bil- og luftfartsdeler, elektronikk- og kamerahus, sykkelrammer og sportsutstyr, samt deler produsert ved støping eller additiv produksjon. Gjenbruk av magnesiumlegeringer er vanlig, og energiforbruket ved produksjon er ofte lavere enn for mange andre metaller når vektbesparelse i sluttprodukt tas i betraktning.