magmakamer

En magmakammer er et område i jordskorpa eller den øvre mantelen der magma oppbevares som delvis smeltet bergart. Den fungerer som et reservoar som forsyner vulkaner med magma og kan ligge i varierende dybder, ofte flere kilometer under overflaten. Magmakamre utgjør en del av vulkanens magmaplumbing-system og kan være permanente eller midlertidige lagre mellom utbrudd.

Dannelse og struktur: Magmakamre dannes ved delvis smelting av faste bergarter og tilførsel av ny magma fra dypere nivåer. De er ofte heterogene og består av en blanding av smeltet materiale og krystaller, ofte omtalt som en mush. Kamrene kan være koblet til conduitsystemer som leder magma mot overflaten, eller delvis adskilt og lagret i en eller flere soner. Størrelsen og dybden varierer fra noen få til flere titalls kubikk-kilometer og fra noen få kilometer til flere ti-talls kilometer under overflaten. Varigheten av lagringen kan være alt fra hundre til titusener av år, avhengig av inngående magma-tilførsel og krystallisasjon.

Tilførsel og utbrudd: Nye magmaer kan strømme inn i kammeret og blande seg med eksisterende smelte, noe som endrer kjemisk sammensetning og volum. Krystallisering og utgassing kan bygge opp trykk, noe som fører til seismisk aktivitet og jordoverflate-deformasjon. Ved høy nok trykk kan magmaretaler og andre strukturer brytes ned og utløse vulkanske utbrudd eller skape nye magma-innløp.

Observasjon og forskning: Forskere kartlegger magmakamre med seismologi, gravitasjonsmålinger og magnetotellurikk, samt geodetiske metoder som GPS og InSAR. Varme- og gassmålinger ved ventilerende vulkaner gir tilleggsmateriale til å forstå kammerets tilstand og utvikling.

Se også: magma-plumbing-system, pluton, vulkanutbrudd. Eksempler på studerte magmakamre inkluderer komplekse systemer under store vulkaner som Yellowstone og Etna.