lavprisoperatører

Lavprisoperatører er luftfartsoperatører som prioriterer lave billettpriser ved å kutte kostnader og tilby begrensede tilleggstjenester som må kjøpes separat. De følger ofte en point-to-point-modell og benytter sekundære flyplasser og høy omløpshastighet for å redusere kostnader. Basisbilletter inkluderer vanligvis bare transport, mens passasjerer kan betale ekstra for tillegg som innsjekket bagasje, setevalg og måltider.

Typiske trekk ved lavprisoperatører er en ensartet flåte (eller få ulike modeller) for lavere vedlikehold og trening, høy lastfaktor og rask turn-around. Salg skjer primært gjennom egne nettsider og mobilapper, med fokus på automatiserte prosesser og kostnadseffektiv drift. Inntekter kommer i stor grad fra tilleggstjenester og gebyrer, og noen operatører benytter også ekstern arbeidskraft og andre kostnadsbesparende avtaler.

Historisk har lavprisoperatører vokst sterkt siden 1990- og 2000-tallet. I Europa ble Ryanair og easyJet tidlige markedsledere, med senere tilvekst av selskaper som Wizz Air. Modellen presset tradisjonelle flyselskaper til å kutte kostnader, dele opp tjenestene og innføre separate gebyrer for tilleggstjenester. Kritikk inkluderer ofte forhold i arbeidslivet, tilleggskostnader som kan gjøre totalkostnaden høyere enn opprinnelig pris, samt miljø- og konkurranseutfordringer.