krysshastighet

Krysshastighet er hastigheten data kan krypteres eller dekrypteres ved hjelp av et kryptografisk algoritme. Den måles vanligvis som gjennomstrømning i bit per sekund (bps) eller byte per sekund og avhenger av maskinvare, programvare og konfigurasjon. Krysshastigheten er en viktig faktor i systemdesign for sikre kommunikasjonskanaler og lagring.

Grunnleggende skiller: symmetrisk kryptering (for eksempel AES, ChaCha20) gir generelt høyere krysshastighet enn asymmetrisk kryptering (for eksempel RSA, ECC), som typisk brukes til nøkkeldistribusjon og digital signering og dermed er betydelig tregere per dataenhet. De fleste systemer bruker en kombinasjon: symmetrisk kryptering for datastrømmer, mens asymmetrisk kryptering beskytter nøklene.

Faktorer som påvirker krysshastigheten inkluderer algoritmevalg, nøkkelstørrelse, modus (for eksempel CBC vs. GCM), datablokk/størrelse, maskinvareakselerasjon (som AES-NI eller NEON), parallell behandling, minne- og IO-båndbredde, samt programmvareoptimalisering og kompilatorens kvalitet.

Måling og tolkning: gjennomstrømning beskriver hvor mye data som krypteres per sekund, mens lav latens er viktig for mange sanntidsapplikasjoner. På moderne servere kan symmetrisk krysshastighet ligge fra noen gigabit per sekund til flere titalls gigabit per sekund, ofte i gigabytes per sekund når maskinvareakselerasjon benyttes. Asymmetrisk kryptering er betydelig langsommere og brukes primært til nøkkelvalg og signering, ikke til kontinuerlig datastrøm.

Praktisk betydning: ved systemdesign bør man velge passende algoritmer og utnytte maskinvareakselerasjon for å oppnå ønsket krysshastighet, samtidig som sikkerhetsnivået opprettholdes. Testing under realistiske arbeidsbelastninger anbefales, og for nettverkstjenester kan TLS-konfigurasjon og sesjonsresitasjon redusere den totale overheaden.