kortsiktighet

Kortsiktighet er et begrep som beskriver en beslutningslogikk der målet er å oppnå kortsiktige gevinster eller å minimere kortsiktige kostnader til priset av negative langsiktige konsekvenser. Innen økonomi, ledelse og finans brukes det ofte om beslutninger som prioriterer rask avkastning eller reduserte kostnader på kort sikt, mens vekst, vedlikehold eller innovasjon får lavere prioritet. Begrepet brukes i norsk og skandinavisk sammenheng når man diskuterer bedriftsstyring, kapitalmarkeders insentivstrukturer og offentlige prioriteringer.

Årsaker og drivkrefter inkluderer insentivordninger som knytter bonuser til kortsiktige resultater, korte rapporteringstider og regnskapsregler, samt psykologiske mekanismer som myopisk tapsaversjon og overforenklede risikoevalueringer. Kortsiktighet kan oppstå i både privat sektor, offentlig sektor og mellom dem, ofte forsterket av finansielle sykluser og politiske budsjett- eller valgsirkler.

Konsekvenser inkluderer underinvestering i forskning og utvikling, vedlikehold, og menneskelig kapital, samt økt sårbarhet for fremtidige risikoer og miljøskadelige utfall. Beslutninger basert på kortsiktige mål kan redusere langsiktig verdi for aksjonærer, ansatte og samfunnet, spesielt når positive effekter av tiltak som miljøtiltak eller infrastruktur har lang tidshorisont.

Kritikk og motargumenter fremhever behovet for balanserte styringsstrukturer og langsiktige perspektiv for bærekraftig verdiskapning. Initiativer for å motvirke kortsiktighet inkluderer utforming av langsiktige insentiver, rapporteringskrav om langsiktige effekter, og bruk av "patient capital" eller stabile eierstrukturer som vektlegger langsiktig avkastning og bærekraft.