konsertfløyte

Konsertfløyte, også kalt tverrfløyte, er et blåseinstrument i Boehm-systemet som spilles horisontalt ved å blåse over kanten på munnstykket. Den mest brukte innstillingen er C, og toneområdet dekker omtrent tre oktaver, vanligvis fra C4 (midtre C) til C7, med enkelte avanserte spillere som når høyere.

Historie og system: Den moderne konsertfløyten ble utviklet av Theobald Boehm i 1830-årene. Han innførte et mekanisk nøkkelsett og en boreform som ga jevnere intonasjon, bedre respons og enklere fingersett. Boehms system ble raskt standard i europeisk og nordamerikansk orkestermusikk.

Konstruksjon og materiale: De fleste konsertfløyter består av tre deler: hodestykke, kropp og fot. Nøkler og mekaniske lenker styres av fingerbevegelser. Materialvalgene inkluderer sølv eller nikkelsølv, ofte belagt med sølv. Profesjonelle modeller kan være helt i sølv eller i gulllegeringer; studentmodeller er ofte laget av plast eller ebonitt. Historiske eller spesialmodeller finnes også i tre, spesielt grenadillatre.

Bruk og vedlikehold: Fløyten brukes i symfoniorkestre, kammermusikk og som soloinstrument i klassisk repertoar, og den forekommer også i moderne sjangre. Spilling krever kontroll av luftstrøm, støtte og artikulasjon, med stor vekt på klang og intonasjon. Vedlikehold: tørk av hodestykke og kropp, skyll bort fukt og oppbevar instrumentet tørt; få regelmessig service hos en instrumentmaker.