konsentrasjonsforskjell

Konsentrasjonsforskjell er forskjellen i stoffkonsentrasjon mellom to steder i et løsning eller mellom to rom. Den betegnes ofte som ΔC og måles i enheter som mol per liter (mol/L) eller som prosentvis forskjell. Konsentrasjonsforskjellen er en viktig drivkraft for bevegelse av partikler og påvirker prosesser som diffusjon og osmotiske strømninger. Ved likevekt er ΔC lik null, og det ikke lenger er netto transport av partikler mellom områdene.

Diffusjon er prosessen der partikler beveger seg fra områder med høy konsentrasjon til områder med lavere konsentrasjon. Ficks første lov beskriver fluxen av et stoff som J = -D(dC/dx), der D er diffusjonskoeffisienten og dC/dx er konsentrasjonsgradienten. En større konsentrasjonsforskjell eller en brattere gradient gir raskere diffusjon; temperatur, molekylstørrelse og mediumets egenskaper påvirker også hastigheten.

I biologiske systemer er konsentrasjonsforskjeller avgjørende for oksygentransport, næringsopptak og avfallsfjerning i celler. For eksempel skjer gassutveksling mellom luft og blod i lungene fordi oksygen og karbondioksid diffunderer ned sine respektive konsentrasjonsgradienter. I tekniske og medisinske sammenhenger brukes kontrollerte konsentrasjonsforskjeller i prosesser som dialyse, ekstraksjon og ulike separasjonsmetoder for å styre transport av stoffer.

Relaterte begreper inkluderer konsentrasjonsgradient, diffusjon, osmotisk trykk og semipermeabel membran.