konsekvensbehov

Konsekvensbehov er et begrep som brukes innen beslutningsprosesser, policyutvikling og risikovurdering for å beskrive behov som oppstår som følge av forventede eller faktiske konsekvenser av et tiltak eller en beslutning. Begrepet fokuserer på hvilke ressurser, tiltak og vurderinger som må til for å håndtere konsekvensene som følger av et valg, heller enn eksisterende, forhåndsregistrerbare behov.

Historisk og teoretisk står konsekvensbehov i nærhet til begreper som konsekvensanalyse og behovsanalyse. Mens konsekvensanalyse undersøker hva som skjer ved ulike utfall, innebærer konsekvensbehovet å identifisere hva som må være på plass for å møte disse utfallene på en god måte. Dette kan inkludere infrastruktur, kompetanse, reguleringer, kommunikasjonsstrategier og overvåkingssystemer. Begrepet brukes derfor ofte i styrings- og planleggingsprosesser der man ønsker å integrere konsekvenser i beslutningsgrunnlaget.

Anvendelse: Innen offentlig sektor, næringsliv og organisasjonsutvikling brukes konsekvensbehov for å styre ressursbruk og prioriteringer. Ved å kartlegge konsekvensbehovet kan man sikre at tiltak ikke bare har ønskede effekter, men også tilstrekkelige forutsetninger for å håndtere ulempene eller behovene som følger av effektene. Det kan også bidra til å identifisere utilsiktede konsekvenser tidlig og tilpasse tiltakene deretter.

Kritikk: Begrepet kan være vagt og avhengig av ukjente framtidsantagelser. Det krever ofte tverrfaglig samarbeid og klart definert vurderingskriterier for å unngå misforståelser om hva som faktisk utgjør et konsekvensbehov.

Se også: konsekvensanalyse, behovsanalyse, beslutningsteori.