kompresjonsstyrke

Kompresjonsstyrke er den maksimale trykkbelastningen et materiale kan tåle før det svikter når det utsettes for kompresjon. Den måles vanligvis som spenningen materialet tåler, angitt i enheter som megapascal (MPa). Kompresjonsstyrken er en av de viktigste mekaniske egenskapene i bygg- og maskinteknikk, og den påvirker valg av materialer, dimensjonering og kvalitetssikring. Faktorer som alder, temperatur, fuktighet og lastforløp påvirker verdien.

Prøving av kompresjonsstyrke følger standardiserte tester der prøver belast es i en hydraulisk maskin inntil brudd. Prøvestørrelser og protokoller varierer mellom materialer. For betong er det vanlig med cylinderprøver (for eksempel 150 mm i diameter og 300 mm høyde) eller kubiske prøver (150 mm side). Belastningen økes kontrollert til svikting, og kompresjonsstyrken beregnes som den maksimale lasten dividert med prøvestørrelsen. Resultatet rapporteres ofte som nominell eller karakteristisk styrke ved 28 dager (fck).

For betong beskriver fck den karakteristiske 28-dagers kompresjonsstyrken og brukes i designkoder og styrkeklassifiseringer. Normalbetong har ofte fck i området 20–40 MPa, mens høyfast betong kan overstige 50 MPa. Andre materialer varierer betydelig; for eksempel stål har høyere kompresjonsstyrke enn mange andre materialer og kan være flere hundre MPa avhengig av legering og varmebehandling.

Ved evaluering påvirker aldersavhengighet (styrken øker ofte under herding), fuktighetsinnhold og temperatur. Kompresjonsstyrken er derfor ikke konstant og må forstås i kontekst av materialets sammensetning, produksjonsprosess og lasthistorikk. Den er også relatert til andre mekaniske egenskaper, som bruddforløp, elastisk modulus og forholdet mellom trykk- og strekkstyrke.