kompensasjonsmønstre

Kompensasjonsmønstre er mønstre i bevegelse, holdning og motorisk kontroll som utvikles når kroppen prøver å opprettholde funksjon til tross for smerte, skade eller redusert funksjon i en del av kroppen. Slike mønstre kan være adaptive i kortere perioder, men kan bli maladaptive hvis de vedvarer og fører til ytterligere belastning eller smerter i andre områder.

Årsaker inkluderer skader, smertebegrensning, nedsatt styrke eller rekkevidde, nedsatt propriosepsjon og nevromotoriske endringer. Når en del av kroppen ikke fungerer optimalt, overtar andre strukturer bevegelsen. Dette fører ofte til karakteristiske mønstre, som for eksempel bekken- eller hoftekompensasjoner ved svakt hofteabduksjonsmuskulatur, eller overføring av skulderbelastning ved skulder- eller rotatorcuffproblemer. I gange kan man observere helling eller korsrytme, stramme eller stive ledd og endret vektfordeling som følge av disse kompensasjonsmønstrene.

Vurdering skjer vanligvis gjennom klinisk observasjon, funksjonstester og i noen tilfeller videanalyse eller gait-analyser for å identifisere hvilke bevegelser som avviker fra forventet mønster. Behandling fokuserer på å redusere eller korrigere mønstrene ved å adressere underlying årsaker: smertelindring, forbedret styrke og motorisk kontroll, mobilitetstrening, propriosepsjon og trening som re-teacher riktig bevegelsesmønster. Det kan også innebære bruk av biofeedback og korrigerende øvelser for å etablere nye, mer funksjonelle mønstre.

På lang sikt kan uendrede kompensasjonsmønstre bidra til sekundære plager og belastningsskader, derfor vektlegges tidlig identifikasjon og målrettet rehabilitering.