kolonialitet

Kolonialitet er et begrep innen postkolonial teori som beskriver de varige maktstrukturene, kunnskapsregimene og økonomiske forhold som ble etablert under kolonialismen og som fortsatt former samfunn verden over, selv etter at formell kolonial kontroll er avskaffet. Mens kolonialismen refererer til direkte politisk dominans over territorier, peker kolonialitet på de logikkene og praksisene som opprettholder hierarkier basert på rase, kultur og geografisk opphav i ulike institusjoner og sosiale praksiser.

Opprinnelse og utvikling. Begrepet ble formulert av den peruanske sosiologen Aníbal Quijano på 1990-tallet og ble senere videreutviklet av forskere som Walter Mignolo, María Lugones og andre i de tidlige 2000-årene. Kolonialitet knytter raseordninger, viten og økonomiske strukturer sammen og viser hvordan maktforhold gjennom historien relativt sett blir globalisert og normalisert i moderne samfunn.

Kjernebegreper og praksis. Kolonialitet peker på hvordan rasialisering, kunnskapsproduksjon og rettslige- politiske strukturer opprettholder asymmetrier mellom sentrale og perifere deler av verden. Den understreker også at det postkoloniale ikke består i å fjerne kolonialt styre, men i å avsløre og utfordre de vedvarende logikkene som hindrer likeverd og selvbestemmelse.

Anvendelser og debatt. Begrepet brukes for å analysere global økonomi, migrasjon, grenseregimer og institusjoners kunnskapsdominans. Kritikk inkluderer påstander om at begrepet kan være for bredt eller essensielt, og at det må kombineres med andre rammeverk for nyansert analyse av historiske og lokale sammenhenger.