kolokasjon

Kolokasjon er et ord med to dominerende betydninger i norsk bruk: i lingvistikk betegner det samspill mellom ord som forekommer sammen oftere enn tilfeldig, det vil si ordkolokasjoner eller faste/ semi-faste kombinasjoner. Begrepet brukes for å beskrive hvordan ord påvirker hverandres mening og bruk i språket.

I språkvitenskapen brukes kolokasjon for å identifisere ord som ofte opptrer sammen, for eksempel brukt i faste uttrykk eller idiomatiske kombinasjoner. Slike kolokasjoner bidrar til naturlighet og stilnivå i språket, og de kan måles med statistiske metoder som mutual information eller andre koeffisienter som vurderer hvor sterkt to ord hører sammen i en stor tekstkorpus.

I IT- og telekommunikasjonsfeltet refererer kolokasjon (colocation) til en driftsavtale hvor et selskap plasserer sin egen maskinvare i et datasenter drevet av en leverandør. Infrastruktur som strøm, kjøling og nettverk deles, og kunden får tilgang via leverandørens nettverk og fasiliteter. Fordeler inkluderer lavere kapitalkostnader, skalerbarhet, høyere sikkerhet og redundans, samt tilgang til profesjonell infrastruktur, personell og driftserfaring.

Som begrep i Norge er kolokasjon derfor todelt, og konteksten avgjør hvilken betydning som er aktuell: språkvitenskapelig om ords kollokasjoner eller teknisk om feltenes fysiske plassering av utstyr.

Se også: kolokasjon i lingvistikk; kolokasjon i IT og datasentre.