kollageeni

Kollageeni, eller collagen på engelsk, er det viktigste strukturelle proteinet i ekstracellulær matriks hos dyr og mennesker. Det tilfører trekantendlige fibriller som gir bindevev styrke og motstand mot strekk i hud, bein, sener, leddbånd, brusk og andre vev. Kollagen utgjør omtrent en fjerdedel til en tredje del av totalt kroppprotein og finnes i flere typer; de mest utbredte hos mennesker er type I, II og III. Type I finnes i hud, bein og sener, type II i brusk, mens type III støtter tette nettverk i hud, blodårer og organer; type IV danner basalmembraner.

Syntesen av kollagen foregår i spesialiserte celler som fibroblaster, chondrocytter og osteoblaster. Prosessen starter med produksjon av procollagen, der hydroksylering av prolin og lysin skjer, og vitam in C er en viktig kofaktor. Etter sekresjon kløves propeptider av extracellulære enzymer og kollagenmolekyler danner fibriller som gjennom kryssbindinger styrkes av lysyloxidas. Dette gir vevet den rette mekaniske motstanden.

Kilder og ernæring: Kollagen i kosten kommer fra animalske vev (for eksempel fra storfe, svin eller marine kilder). Kroppen kan også utnytte aminosyrer fra protein i kosten til kollagensyntese. Aldersrelatert reduksjon i kollagenproduksjon er vanlig, og tilstrekkelig proteininntak samt vitamin C-støtte kan være gunstig for syntese. Hydrolysert kollagen eller kollagenpeptider markedsføres som kosttilskudd for hud- og leddhelse, men evidensen for betydelige kliniske fordeler varierer og behovet for flere høykvalitetsstudier støttes.

Anvendelser: Kollagen brukes i medisin og kosmetikk som biomateriale, sårbehandling og vevsteknologi. Det anses generelt som trygt, men allergier overfor animalske kilder kan forekomme.