kohesjonsenergien

Kohesjonsenergien er energien som kreves for å atskille et fast stoff i individuelle atomer i uendelig avstand. Den uttrykkes vanligvis per atom eller per molek og reflekterer styrken av bindingene som holder materialet sammen. Som en bulk-egenskap av et materiale avhenger kohesjonsenergien av hele krystalstrukturen og av typen bindinger i stoffet (metallisk, kovalent, ionisk).

Måling og beregning: Eksperimentelt bestemmes kohesjonsenergien ofte ved atomisering av fast stoff til gassformige atomer; entalpin ved atomisering per mol deles på Avogadros tall for å få energi per atom. Alternativt kan den estimeres fra entalpi for sublimasjon og øvrige korrigeringer. Teoretisk beregnes kohesjonsenergien i første prinsipp-beregninger (for eksempel DFT) eller fra energiforhold mellom tilstander i et bestemt modellsystem.

Verdier og trender: Verdien varierer betydelig mellom materialer. Metalliske metaller har ofte kohesjonsenergier i området 1–4 eV per atom; karbon i diamant ligger rundt 7 eV per atom. Generelt knyttes høy kohesjonsenergi til høyere smeltepunkt og større mekanisk styrke, mens lavere kohesjonsenergi tilsier svakere binding og lavere smeltepunkt.

Se også: Binding energy, Lattice energy, Atomisering, Materialvitenskap.