koalisjons

Koalisjon refererer til en avtalt allianse mellom to eller flere politiske partier eller andre aktører som velger å samarbeide for å oppnå felles mål, ofte for å sikre flertall i et lovgivende organ eller for å danne regjering. I parlamentariske systemer dannes koalisjoner ofte når ingen parti alene har flertall.

Koalisjoner kan være regjeringskoalisjoner, som deler makten og innhold i offentlige porteføljer mellom partiene, eller valgkoalisjoner, der partier går sammen før et valg for å øke sjansene til å få flertall eller å påvirke valgresultatet. Det finnes flere typer: ensidige koalisjoner mellom nærtstående partier; brede eller grand-koalisjoner hvor flere partier er involvert; teknokratiske koalisasjoner som legger vekt på ekspertise snarere enn politiske forskjeller; og strategiske koalisjoner som dannes for å hindre motstanderens fremgang.

Dannelse av en koalisjon innebærer forhandlinger om politikk og budsjett, samt fordeling av embeter og posisjoner i regjeringen. Ofte inngås en koalisjonsavtale som beskriver felles mål, prioriteringer, og avtalte mekanismer for å håndtere uenighet, stemmegivning i parlamentet, og utfordringer som budsjettprosesser.

Stabilitet i en koalisjon avhenger av politisk avstand mellom deltakerne, størrelsen til hver part og villigheten til å overholde avtaler. Koalisjoner kan brytes når uenigheter blir uforenlige, eller når partiers velgere reagerer på kompromiss. Koalisjonspraksis varierer mellom land, men de spiller en sentral rolle i beslutningsprosesser i mange parlamentariske systemer.