Koalisjoner

Koalisjoner er politiske avtaler mellom to eller flere partier som sammen tilsammen har flertall i en lovgivende forsamling eller som ellers kan danne en regjering. De oppstår vanligvis når ingen enkeltparti har nok stemmer til å styre alene, og partiene inngår kompromisser for å få gjennomført politikk og sikre stabilitet.

Det finnes ulike typer koalisjoner. En valgkoalisjon kommer før et valg og går sammen for å stille felles kandidater eller dele oppstillingsplasser for å maksimere antallet seter. En styringskoalisjon dannes etter valget og utgjør en regjering som har flertall i parlamentet. En støtteavtale eller confidence-and-supply innebærer at partier ikke sitter i regjering, men forplikter seg til å støtte budsjett eller viktige avstemninger.

Prosessen rundt dannelsen av en koalisjon involverer forhandlinger om policytilknytning, deling av ministerposter og hvilke saker som kan være felles grunnlag. Stabiliteten i en koalisjon avhenger av graden av policyharmonisering, tillit mellom partiene, og ytre faktorer som politiske kriser eller endringer i velgernes preferanser. Koalisjoner kan være midlertidige eller langvarige, og de kan justeres eller oppløses hvis avtalen brytes eller støtte mangler.

Viktige begreper inkluderer minimum winning coalition, som beskriver en koalisjon som har akkurat nok flertall, og oversized eller grand koalisjon, som består av flere partier enn nødvendig eller store partisamarbeid. Valgsystemet påvirker sannsynligheten for og utformingen av koalisjoner; proporsjonale systemer innebærer ofte flere partier og mer koalisjonsbygging, mens majoritetssystemer kan gi sterkere enkeltpartier. Koalisjoner er thus sentrale i parlamentarisk politikk og regjeringsdannelse i mange land, inkludert Norge, Sverige og Tyskland.