knoglemineralisering

Knoglemineralisering refererer til avsetning av mineraler, primært kalsium og fosfat som hydroksyapatitt, i den organiske matriks av kollagen i benvevet. Prosessen skjer både under beinets utvikling (osteogenese) og under remodellering av eksisterende benvev.

Under osteogenesen syntetiserer osteoblaster osteoid, den ikke-mineraliserte organiske matriks. Mineralisering oppstår når kalsium og fosfat avsettes som uorganiske krystaller i små kjerner som vokser til hydroksyapatittkrystaller. Enzymer som alkalisk fosfatase bidrar ved å frigjøre fosfat og fremme krystalinitet. Blodets nivåer av kalsium og fosfat samt lokale faktorer påvirker mineraliseringen.

Regulering: Systemiske hormoner som vitamin D, paratyreoideahormon (PTH) og calcitonin opprettholder kalsium- og fosfatbalansen og påvirker beinets mineralinnhold. Lokale mekanismer inkluderer matrikkproteiner som osteocalcin, osteopontin og bone sialoprotein, samt enzymet alkalisk fosfatase.

Mineralisering deles ofte inn i en rask primær mineralisering og en senere sekundær mineralisering som skjer gjennom benets livsløp. Under benremodellering repareres og gjenskapes osteoid som deretter mineraliseres.

Klinisk relevans: Utilstrekkelig mineralisering fører til rachitis hos barn og osteomalaci hos voksne. Genetiske tilstander som hypophosphatasia påvirker ALP-aktivitet og mineraliseringsprosessen. Diagnostikk inkluderer måling av beinmineralinnhold og beinomsetningsmarkører, ofte ved DXA og biokjemiske tester.