kløvning

Kløvning, eller å kløyve, er prosessen der ved eller annet materiale deles i mindre stykker langs fibrene ved hjelp av verktøy som øks, hakke eller mekaniske vedkutter. I praksis brukes kløvning ofte for å forberede ved til brensel ved å gjøre treet lettere å tørke og brenne. Kløvning kan også brukes ved trebearbeiding for å få ønsket form eller størrelse.

Ordet stammer fra norsk kløve og betegner en aktivitet med lange tradisjoner i Skandinavia, særlig i forbindelse med vinterved. Historisk ble kløvning utført manuelt i husholdning og i skogbruk, mens moderne praksis ofte kombinerer tradisjonelle teknikker med mekaniske eller elektriske maskiner.

Manuell kløvning innebærer plassering av en kort logg på et mykt underlag og bruk av en kraftig øks eller kløvhammer sammen med en kile for å starte spalten. Hvert slag bør rettes langs treets fiber og tilpasses loggens størrelse og knuter, slik at sprekken fortsetter jevnt uten at verktøyet glir eller treffer hånd eller bein.

Mekanisk kløvning bruker hydrauliske eller elektriske loggsplittere som presser eller banker loggen mot en kile for å dele den i ønsket størrelse. Slike maskiner øker hastigheten og reduserer fysisk anstrengelse, men krever riktig sikkerhetsutstyr og riktig vedlikehold.

Veden må ofte tørkes før bruk; kløvning påvirker tørkeprosessen og lagringen. Sikkerhet er viktig: bruk vernebriller, hansker og passende sko, og arbeid med riktig fotstilling og kontroll for å unngå skader.