klageveier

Klageveier er de formelle kanalene som private personer eller virksomheter kan benytte for å få en offentlig beslutning vurdert på nytt. Begrepet omfatter både administrative klager internt hos den myndigheten som har fattet beslutningen og eksterne klageveier til andre instanser som har myndighet til å overse, omgjøre eller avvise beslutningen. Hovedideen er å sikre korrekt anvendelse av loven, forutsigbarhet og mulighet til å få rettet feil eller misforståelser.

De vanligste klageveiene består av flere nivåer. Først kan man ofte rette en intern klage direkte til den myndigheten som fattet beslutningen, i håp om omgjøring eller ny vurdering. Hvis den interne klagen ikke fører fram, kan saken bringes videre til en ekstern klageinstans eller et tilsynsorgan som har kompetanse til å overprøve eller kontrollere forvaltningsvedtak. I tillegg kan man i mange saker henvende seg til en offentlig ombudsmannsordning (forvaltningsombudsmannen) som håndterer klager mot offentlige myndigheter. Som siste instans kan man få beslutningen vurdert i domstolene gjennom rettslig prøving.

Viktige praktiske forhold gjelder frister, krav til begrunnelse og krav til dokumentasjon. Mange klageveier krever at man tydelig beskriver hvorfor man mener beslutningen er feil, og hva man ber om som utfall. I noen tilfeller kan klagen medføre midlertidig oppsett av beslutningens virkning hvis klageinstansen eller retten bestemmer det. Klageveienes detaljregler varierer mellom sektor og jurisdiksjon, men målet er alltid å ivareta rettssikkerhet og likebehandling i offentlig saksbehandling.