kjøretøystuvninger

Kjøretøystuvningar er en tilstand der flyten av kjøretøy på veinettet reduseres eller stanser opp, noe som fører til køer og økt reisetid. Begrepet brukes i trafikkplanlegging og trafikkstyring for å beskrive situasjoner hvor etterspørselen etter kjøretøy overstiger vegnettet kapasititet, enten på grunn av hendelser, veiarbeid eller varierende trafikkbelastning.

Årsaker inkluderer trafikkulykker, veiarbeid som reduserer antallet tilgjengelige kjørefelt, kapasitetshull i kryss og langs veistrekninger, dårlig utforming av avkjøringer og kryss, samt værforhold som redusert sikt, snø eller is. Eksterne faktorer som store arrangementer, ferieperioder og problemer i kollektivtrafikken kan også bidra til midlertidig stuvning.

Konsekvenser av kjøretøystuvningar inkluderer lengre gjennomsnittlig reisetid, høyere drivstofforbruk og utslipp, økt kølengde og potensielt høyere ulykkesrisiko på grunn av oppbremsing og gjeninntreden i trafikken.

Overvåking og analyse av stuvning bruker indikatorer som gjennomsnittlig hastighet, reisetid, kølengde og kjøretøykapasitet, ofte i forhold til forventet nivå (nivå av service, LOS). Data hentes fra trafikkameraer, veidataplattformer, tellepunkter og GNSS-baserte kilder.

Mot tiltak for å redusere stuvning brukes trafikkstyring og hendelsesberedskap, omdirigering av ruter, dynamiske fartsgrenser og budskapstavler, samt tiltak som styrker kollektivtransport og langsiktige investeringer i vegkapasitet og alternative transportløsninger.

I Norge håndteres kjøretøystuvningar av Statens vegvesen og regionale myndigheter, og de inngår i nasjonale planer som Nasjonal transportplan. Forskning fokuserer på prediksjon, prioritering av hendelser og integrert transportplanlegging.