kjøretidsmiljøet

Kjøretidsmiljøet er samlingen av programvare og systemressurser som gjør at et program kan kjøre etter at kildekoden er skrevet og, i de fleste tilfeller, kompilert eller tolket. Det gir kontekst, tjenester og grensesnitt programmet trenger under kjøring og står i kontrast til utviklings- og kompileringstrinnet.

Et kjøretidsmiljø består vanligvis av et språkspesifikt runtime, en tolk eller virtuell maskin, og et sett med biblioteker og rammeverk som gir funksjonalitet som filsystemadgang, nettverk og datahåndtering. Det inkluderer også grensesnitt mot operativsystemet og mekanismer for minneforvaltning, I/O og ressursregulering.

Hovedfunksjoner er minnehåndtering (inkludert garbage collection i mange miljøer), kjøring av bytekode eller tolket kode, eventuelt just-in-time-kompilering, feilhåndtering og unntaksbehandling, samt tråd- og prosessadministrasjon og sikkerhetsmodeller som sandkasser og tilgangskontroll. Kjøretidsmiljøet gir samtidig abstraksjon fra maskinvaren, noe som letter portabilitet mellom plattformer.

Kjøretidsmiljøet påvirkes av språk og implementasjon, og kan være innebygd i en prosess eller leveres av et eksternt rammeverk. Moderne distribusjon bruker ofte containere eller virtuelle maskiner for å oppnå konsistent kjøremiljø.

Eksempler er Java Virtual Machine (JVM), .NET Common Language Runtime (CLR), CPython og Node.js. Valg av kjøretidsmiljø påvirker ytelse, sikkerhet og interoperabilitet i programvareprosjekter.