kjøremodeller

Kjøremodeller er matematiske eller databaserte representasjoner av kjøreatferd og kjøretøybevegelser i et veinettverk. De brukes til å simulere trafikkstrømmer, evaluere infrastruktur og teste politiske tiltak uten å bygge fysiske prøver.

Modellene deles ofte inn i tre nivåer: mikroskopiske modeller som beskriver hvert enkelt kjøretøy og førerens reaksjoner, mesoskale modeller som grupperer kjøretøy i mindre enheter, og makroskopiske modeller som behandler trafikken som en kontinuerlig strøm.

Mikroskopiske modeller inkluderer car-following-modeller og lanemodeller. Vanlige eksempler på car-following er IDM og Gipps-modellen, mens MOBIL er en kjent lane-changing-modell.

Makroskopiske modeller bruker forhold mellom trafikkflyt, tetthet og gjennomsnittshastighet, ofte beskrevet gjennom fundamentale diagrammer og kjørelinjer som LWR-modeller (Lighthill-Whitham-Richards).

Data for kalibrering og validering kommer fra veioversiktsmålinger, GPS-profildata, kameraovervåkning og probe-data. Modeller kalibreres for å gjenspeile observerte trafikkdeler og kjøremønstre, og valideres mot uavhengige datasett.

Vanlige bruksområder inkluderer trafikksimulering for arealplanlegging, effektivisering av signalsystemer, evaluering av tiltak som hastighetsgrenser og avgifter, og vurdering av kjøretøy- og prosjektutvikling.

Begrensninger inkluderer avhengighet av data og parametere, utfordringer med overføring mellom nettverk, og beregningskrav i detalj- eller lengre tidsrom.

Kjøremodeller brukes i programvareverktøy som SUMO, MATSim, Vissim og Aimsun.