kjølemidlet

Kjølemiddel, eller kjølemedium, er en væske eller gass som brukes i kjølesystemer for å absorbere, transportere og avgi varme. Begrepet brukes om fluidene i både kjøleanlegg og klimaanlegg (refrigerants), samt kjølevæsker i motorer og industrielle prosesser. Kjølemidler er vanligvis utformet for å skifte fase ved bestemte temperaturer og trykk, slik at de effektivt flytter varme mellom et varmt og et kjølig område.

I kjøle- og klimaanlegg brukes ofte fluorholdige kjølemidler i vaporkompressionssykluser. Eksempler inkluderer R-134a, R-404A og R-410A, som har høy termisk effekt og lavere temperaturer som passer til husholdningsapparater og biler. Det finnes også natur- og alternative kjølemidler som ammoniakk (R-717) og CO2 (R-744). Valg av kjølemiddel påvirkes av effektivitet, driftsforhold og miljøhensyn, inkludert drivhusgasspotensial (GWP) og osonreduksjonspotensial (ODP).

Kjølevæsker i motorer og industrielle systemer består ofte av vannbaserte blandinger med glykoler (etylendi- eller propylenglykol) og tilsetninger som beskytter mot korrosjon, frysing og overoppheting. Slike væsker krever riktig blandingsforhold og regelmessig vedlikehold for å beskytte motorer, radiatorer og kjølesystemets deler.

Miljø, helse og sikkerhet er viktige hensyn ved bruk av kjølemidler. Mange kjølemidler kan være giftige, brannfarlige eller ha betydelig miljøpåvirkning hvis de lekker. Derfor er riktig håndtering, lekkasjesøk, periodisk service og forsvarlig avhending i tråd med lokale forskrifter essensielt. Reguleringer kan begrense eller fase ut enkelte kjølemidler til fordel for mindre skadelige alternativer.