kjerneegenskap

Kjerneegenskap er et begrep som beskriver en essensiell egenskap eller et kjennetegn som definerer identiteten eller funksjonen til noe. Ordet består av kjerne, som peker mot sentrum eller grunnlag, og egenskap, som refererer til en bestemt trekk ved et objekt eller fenomen. I norsk språklig bruk brukes termen i filosofi, design, ingeniørfag og forretningsutvikling for å skille mellom det som er grunnleggende for et system og det som er tillegg eller avhengig av kontekst.

I filosofi beskriver kjerneegenskaper ofte nødvendige og essensielle trekk som må være til stede for at en ting skal være hva den er, og som ikke kan fjernes uten å endre identiteten. I design og ingeniørfag brukes kjerneegenskaper om de funksjonene og kravene som er helt avgjørende for formålet og som bør prioriteres i kravspesifikasjon, utvikling og testing. I data- og programvaremodellering refererer kjerneegenskaper til attributter som må være til stede for korrekt funksjon eller tolkning, mens perifere egenskaper kan være tilgjengelige, men ikke essensielle.

Hvordan identifisere kjerneegenskaper varierer mellom fagområder, men felles tilnærminger er å kartlegge formål, bruksscenarier og grenseflater, innhente innsikt fra interessenter og bruke kravprioritering eller scenarieanalyse for å avdekke invarians og nødvendige trekk.

Begrensninger ved begrepet er at det oppfattes ulikt på tvers av disipliner og at hva som regnes som en kjerneegenskap kan endres over tid eller i ulike kontekster.