kernebetydning

Kjernebetydning er et begrep innen lingvistikk og semantikk som refererer til kjernen i betydningen av et ord eller uttrykk. Dette er den mest grunnleggende, sentrale betydningen som deles av de fleste eller alle bruksområder for ordet, og som danner basis for andre, mer avledede betydninger.

Når ord har flere betydninger eller polysemi, betegner kjernebetydningen ofte den synlige kjernen som ligger til grunn for videre utvidelser gjennom metaforiske eller metonymiske overføringer. For eksempel kan et ord med bokstavelig kjernebetydning få konnotasjoner eller bruk i overførte uttrykk, men slike tilleggstilstander bygger på kjernebetydningen.

Kjernebetydningen skiller seg fra den denotative betydningen, også kalt referentbetydningen, ved at kjernebetydningen fokuserer på den underliggende konseptuelle innholdet, mens konnotasjon refererer til assosiasjoner og følelsesmessige nyanser som ordet kan utvikle i forskjellige kulturer eller kontekster.

Identifikasjonen av kjernebetydningen er viktig i leksikografi, ordforrådsutvikling og naturlig språkbehandling, der man prøver å fange et ords mest stabile semantiske innhold. Samtidig varierer kjernebetydningen noe mellom språk og historiske perioder, og den kan være vanskelig å avgjøre presist for ord med svært utvidet eller figurativ bruk.

Kjernebetydning brukes også i pedagogikk og språkutvikling for å hjelpe elever å skille mellom bokstavelig og overført betydning, samt å forklare hvordan nye betydninger vokser ut av et solid semantisk grunnlag.