kategorialisering

Kategorialisering er prosessen der fenomener, objekter eller idéer organiseres i kategorier basert på felles egenskaper, funksjoner eller relasjoner. Begrepet dekker et bredt spekter av aktiviteter, og kan være kognitivt, lingvistisk eller metodisk. Etymologisk kommer termen fra kategori og -isering, og brukes i norsk til å beskrive at noe blir gjort til en kategori.

I filosofi innebærer kategorialisering ofte hvordan mennesker konstruerer grunnleggende begrepskategorier og deres relasjoner, for eksempel i Kantianisk filosofi hvor a priori-kategorier strukturerer vår opplevelse. I lingvistikk er det knyttet til grammatikk og ordenes klassifikasjon i kategorier som substantiv, verb og adjektiv, samt til syntaktiske og morfologiske trekk som følger av disse klassifikasjonene. I kognitiv vitenskap undersøkes hvordan mennesker lærer og bruker kategorier, og hvilke teorier som best forklarer hvordan kategorier dannes, som prototype- og familie-likhetsmodeller.

I data- og informasjonsvitenskap brukes kategorialisering også til å konvertere kontinuerlige data til diskrete klasser eller bins, en teknikk som kalles discretisering eller bucketing. Dette kan forenkle analyse og beslutninger, men kan også føre til informasjonsmangel eller forvrengning hvis granuleringsnivået er dårlig valgt. Metoder varierer fra enkle like brede eller like frekvente inndelinger til mer avanserte tilnærminger som supervised discretization eller målbaserte bucketing.

Kritiske utfordringer inkluderer subjektivitet i valg av kategorier og grenser mellom dem, kulturelle forskjeller i kategorisystemer, og risiko for over- eller underinndeling som kan påvirke konklusjoner og beslutninger. Se gjerne på relaterte begreper som kategorisering, typologi, taksonomi og ontologi for nærmere sammenligning.