kapitaludgift

Kapitalutgift er et kontantutlegg en virksomhet gjør for anskaffelse eller vesentlige forbedringer av langsiktige eiendeler, som anleggsmidler (maskiner, bygg) eller immaterielle eiendeler (programvare, patenter). Slike utgifter skiller seg fra løpende driftskostnader ved at de i utgangspunktet balanseføres som eiendeler og avskrives eller amortiseres over eiendelens forventede levetid.

Registrering og måling: Kapitalutgifter kapitaliseres hvis de oppfyller anerkjennelseskriteriene for eiendeler – kostpris inkludert kjøpspris, frakt, installasjonskostnader og andre direkte påløpte kostnader som gjør eiendelen klar til bruk. Vedlikehold og reparasjoner som ikke forlenger eiendelens levetid eller funksjon, kostnadsføres i resultatet i den perioden de påløper.

Kontantstrøm og skatt: I kontantstrømoppstilling vises kapitalutgifter som investeringer (investeringer i kapitalbeholdning). Skattemessig behandling varierer mellom jurisdiksjoner, men kapitaliserte kostnader gir ofte avskrivninger eller amortisering som skattemessig fradrag over tid i stedet for umiddelbart som kostnad.

Betydning i beslutningsprosesser: Kapitalutgifter inngår i kapitalbudsjettprosesser der investeringsprosjekter vurderes med metoder som netto nåverdi (NPV), intern avkastning (IRR) og tilbakebetalingstid. Finansiering kan være gjennom lån eller egenkapital, og kapitalutgifter påvirker både balanse og likviditet.

Eksempler: Anskaffelse av ny maskin, bygging av utvidelse, kjøp av programvare som anses som immateriell eiendel, eller større utskiftninger som gir framtidig økonomisk fordel.