jordfuktighetssensorer

Jordfuktighetssensorer er enheter som måler volumfuktighet i jord og brukes i landbruk, hagebruk og forskningen for å vurdere vannbehov, styre irrigasjon og overvåke fuktighetsforhold over tid.

De vanligste typene er kapasitetsbaserte sensorer og resistive sensorer. Kapasitetsmåling gir informasjon om jordens dielektriske konstant og har ofte bedre motstand mot korrosjon og salinitet enn tradisjonelle resistive sensorer. Det finnes også tidsdomene-refleksjons (TDR) sensorer og optiske sensorer som kan gi mer presise målinger under visse forhold.

Verdi­vurderinger av jordfuktighet er avhengige av jordtype, temperatur og saltinnhold. Sensoravlesninger må vanligt kalibreres mot faktiske vanninnhold i jordprøver, og temperaturkompensasjon er ofte nødvendig for å oppnå konsistente data. Kalibrering innebærer å knytte sensorverdier til kjente fuktighetsnivåer i den aktuelle jorda.

Anvendelser inkluderer styring av irrigasjon, overvåkning i drivhus og feltstudier. Installasjon bør gjøres i rotdyp som er relevant for plantehelsen, ofte 5–20 cm under overflaten for grønnsaker og småbusker. Sensorene plasseres med god jordkontakt, unngå luftlommer og fest dem slik at de tåler jordbevegelser og vektbelastning.

Fordeler inkluderer kontinuerlig sanntidsinformasjon og mulighet for vannbesparelser gjennom presis irrigasjon. Begrensninger omfatter behov for kalibrering, variasjon mellom jordtyper og kostnader, samt at enkelte sensorer kan være utsatt for korrosjon eller salinitet over tid.

Fremtiden viser økt integrasjon i IoT-plattformer og dataanalyse, slik at jordfuktighet kan overvåkes sammen med andre jordparametere for forbedret vannforvaltning.