irrasjonsprosjekter

Irrrasjonsprosjekter er initiativer som blir startet eller opprettholdt av faktorer som ikke hviler på systematisk nyttevurdering eller risikoanalyse. Slike prosjekter kan være drevet av politisk synlighet, ønsket om prestisje, karismatisk ledelse eller personlige agendaer, og har ofte et svakt eller uklart forretningscase samt urealistiske tids- og kostnadsrammer som mangler solid underbygging.

Kjennetegnene inkluderer uklare mål og suksesskriterier, hyppig omdefinering av omfanget, skjev ressursfordeling mot det som gir mest synlighet, og til dels selektiv rapportering av risiko og kostnader. Årsakene kan være optimismebias, eskalering av forpliktelse (fortsatt investeringer til tross for dårlige resultater), politisk press, informasjonsasymmetri mellom beslutningstakere og utøvere, samt gruppetenking og frykt for å misligholde ambisjoner.

Konsekvensene av irrasjonsprosjekter kan være betydelige, blant annet bortkastede ressurser, forsinkelser i andre inngrep, økende risiko for budsjettoverskridelser og planer som ikke gir forventet nytte. Prosjekter av denne typen kan også skade troverdighet og tillit internt i organisasjonen eller blant offentlige interesser og velgere.

For å motvirke irrasjonsprosjekter vektlegges ofte strengere styring og due diligence. Tiltak inkluderer uavhengige vurderinger av forretningscase, tydelige beslutningspunkter og stage-gate-prosesser, regelmessige post-implementeringsrevisjoner, åpen rapportering av risiko og gevinster, samt mekanismer for ansvarlighet og læring på tvers av prosjekter.