interbibliotekært

Interbibliotekært utlån er en tjeneste der biblioteker låner ut materiell til hverandres brukere for å dekke forespørsler om materialer som ikke er tilgjengelige i lånerens egen samling. Tjenesten, ofte omtalt som interbibliotekært lån, åpner tilgang til bøker, tidsskrifter, kart, lyd- og billedmedier samt enkelte elektroniske artikler gjennom dokumentlevering, avhengig av avtaler og teknologi.

Organiseringen skjer vanligvis gjennom biblioteknettverk, regionale eller nasjonale konsortier og i noen land via nasjonalbiblioteket. En bruker legger inn en forespørsel via sitt hjemmebibliotek; biblioteket undersøker om materialet kan lånes og om det er tillatt. Forespørselen videresendes deretter til aktuelle lånebibliotek som har materialet i sin besittelse eller kan anskaffe det.

Når et lånebibliotek bekrefter utlån, forberedes og sendes materialet til hjembiblioteket, og brukeren varsles om henting. Låneperioden og mulige fornyelser fastsettes av utlånende bibliotek, og eventuelle avgifter kan ilegges. Opphavsrett og lisensvilkår gjelder for alt materiale som lånes eller leveres digitalt.

Begrensninger kan forekomme: visse typer materiale (referanseverk, arkiver, nyutgitte titler) lånes vanligvis ikke ut, og internasjonale utlån kan være underlagt tilleggsvilkår og lengre leveringstid. Digitalt innhold leveres ofte gjennom dokumentlevering i stedet for fysisk transport.

Interbibliotekært utlån utvider tilgjengeligheten til kunnskap og ressurser for studenter, forskere og allmennheten, og er en sentral del av bibliotekenes samarbeid for å sikre tilgang til informasjon.