inngåelsen

Inngåelsen er et juridisk begrep som betegner selve handlingen eller øyeblikket hvor en part blir forpliktet av en avtale, kontrakt eller annen rettslig bindende ordning. Ordet stammer fra verbet inngå, som betyr å gå inn i noe eller å bli knyttet til vilkår. I juridisk språkbruk brukes inngåelsen om konklusjonen av en avtale, i motsetning til forhandling eller tilbudsprosessen som leder frem til avtalen.

I kontraktsretten skjer inngåelsen typisk gjennom tilbud og aksept. En part legger frem et tilbud; den andre aksepterer tydelig og i samsvar med offerets vilkår. Når aksepting av tilbudet foreligger, og partene har tilsiktet å være rettslig bundet, anses avtalen som inngått. Avtalen kan være ubetinget eller under visse betingelser, og den kan være skriftlig eller muntlig avhengig av hva slags rettslig virkning eller formkrav som gjelder for avtaletypen og jurisdiksjonen.

Formkrav varierer. Enkelte avtaler kan være bindende uavhengig av skriftlighet, mens andre krever skriftlighet, og i enkelte tilfeller notarialt skjema, registrering eller elektronisk signatur for å være rettlig håndfeste. I spesialområder som fast eiendom, trade eller finansielle transaksjoner ligger ofte strengere formkrav til grunn.

Begrepet brukes også utover kontraktsretten, for eksempel i internasjonal rett om inngåelse av traktater. Når inngåelsen skjer, får partene rettslig og rettighet- og pliktmessige konsekvenser knyttet til den aktuelle avtalen.