influensavaksinasjon

Influensavaksinasjon er en forebyggende medisin som gir vaksine mot influensa for å redusere risikoen for infeksjon og alvorlige komplikasjoner. Hensikten er å minske antall influenzasykdomstilfeller, sykehusinnleggelser og dødsfall, samt å dempe smittespredningen i samfunnet gjennom kollektiv beskyttelse.

Vaksinene som brukes mot influensa kommer i ulike typer: inaktiverte influensavaksiner (IIV) som gis som injeksjon; rekombinante influensavaksiner som også gis injisert; og levende svekkede influensavaksiner (LAIV) som gis som nesespray og kun er egnet for visse aldersgrupper og helseforhold. De viktigste komponentene tilpasses hvert år basert på anbefalinger fra helsemyndigheter for å dekke de mest sannsynlige influensastammene.

Vaksinen anbefales årlig før influensasesongen. Vanligvis prioriteres personer i risikogrupper (eldre, gravide, små barn, personer med kroniske sykdommer) og helsepersonell, samt andre ut fra nasjonale retningslinjer. Beskyttelsen bygger seg gradvis over cirka to uker etter vaksinasjonen.

Effekten varierer fra år til år og avhenger av hvor god vaksinen matcher de sirkulerende virusene, samt alder og helsetilstand hos den vaksinerte. Vaksinen reduserer risikoen for influensasymptomer og alvorlige utfall, men den gir ikke full beskyttelse. Vanlige bivirkninger er lokalt reaksjon ved injeksjonssted, milde feber eller tretthet. Alvorlige allergiske reaksjoner er svært sjeldne.

Beskyttelse mot influensa er et viktig folkehelsetiltak som ofte finansieres eller støttes av offentlige helseprogrammer. Vaksinasjonsdekningen varierer mellom land og år, og beslutninger om hvilke grupper som prioriteres kan endres basert på epidemiologiske data.