imponert

Imponert er et norsk adjektiv som beskriver en tilstand av beundring eller respekt som følger av noe man har opplevd, sett eller hørt. Formen kommer fra partisippet av verbet imponere og brukes som predikativ i setninger som jeg ble imponert eller han er imponert over resultatet. I dagligtale brukes det ofte med preposisjonen av, for eksempel imponeret av naturen eller imponert over en prestasjon. Vanligvis følger man også opp med at noe imponerer, for eksempel at kvaliteten imponerte publikum.

Etymologi og språkvariasjon: ordet imponert er knyttet til det latinske imponere og har parallelle former i andre nordiske språk, blant annet dansk imponeret og svensk imponerad/imponerad. Dette speiler en felles germansk- og romersk påvirkning i skrift- og talemål. Idiomatiske uttrykk bygger videre på ideen om å overføre en form for inntrykk eller innflytelse til observeren.

Bruk og nyanser: imponerende brukes som avledet adjektiv for å beskrive noe som gir en sterk inntrykk, mens imponerert beskriver den subjektive følelsen hos en person. En vanlig konstruksjon er imponeret av/av noe, der det siste ofte er den mest typiske preposisjonen i norsk. Man kan uttrykke grad med adverb som veldig imponert eller litt imponert. Eksempler: Jeg ble imponert av hans teknikk. Publikum var imponert over koreografien. Hun er imponert over innsatsen.

Se også: tilknyttede begreper som beundre, respektere og imponere (verb).