ikkemembranbundne

Ikke membranbundne organeller er cellekomponenter som ikke er avgrenset av et lipidlag. Selv om mange organeller i eukaryote celler er membranomgitt, finnes det en rekke strukturer som mangler membran og kommuniserer direkte med cytosol og andre komponenter. Slike ikke-membranbundne elementer er ofte involvert i proteinstøtteprosesser, proteolytisk nedbrytning, cytoskjelettets organisering og kromatinstruktur, og de er gjerne dynamiske og lett tilgjengelige for rask regulering.

Eksempler og funksjoner:

- Ribosomer: små RNA-protein-komplekser som syntetiserer proteiner. De kan være frie i cytosol eller festet til endoplasmatisk retikulum.

- Proteasomer og andre proteolytiske maskiner: bryter ned ubiquitinerte proteiner i cytosol og kjernen.

- Cytoskjelettet: nettverk av aktinfilamenter (mikrofilamenter), mikrotubuli og intermediære filamenter som gir cellen form, muliggjør transport og deling.

- Sentrioler og andre mikrotubulusorganiserende strukturer: bidrar til organisering av spindleapparatet under celledeling i mange dyreceller.

- Nukleolus: ikke-membranbundet område i kjernen hvor rRNA-syntese og ribosombiogenese foregår.

- Andre ikke-membranbundne komplekser: membranfrie granuler og kroppslignende strukturer som dannes ved fase-separasjon og regulerer RNA-binding og lagring.

I prokaryote celler finnes også ikke-membranbundne strukturer i cytosol, for eksempel ribosomer og proteolytiske komplekser. Ikke membranbundne komponenter gir rask respons og dynamisk organisering uten separate membraner.