høytalere

Høyttalere er enheter som konverterer elektriske signaler til akustisk lyd. De inngår i mange lydsystemer, fra små hjemmehøyttalere og lydplanker til kinoanlegg og profesjonelle PA- eller studiemonitorer. En typisk høyttaler består av en eller flere drivere (for høy-, mellom- og bassfrekvenser), et kabinett og ofte et delefilter som fordeler signalet mellom driverne. Ytterligere elementer kan være plassering og forsterking som driver systemet.

Drivere er vanligvis dynamiske enheter som bruker en spole i et magnetfelt for å få en membran til å bevege seg og produsere lyd. Høyttalere kan være i lukkede kabinetter (sealed) eller ha en bassrefleksport som forsterker lave frekvenser. Kabinettet, dempingen og eventuelle portsutforming påvirker frekvensrespons og romrespons. De fleste hørbare høyttalere har en impedans på rundt 4–8 ohm og spesifikasjoner for effekt og følsomhet (målt i watt og dB SPL ved 1 meter og 1 watt).

Deling mellom drivere skjer gjennom et delefilter; i passive systemer er kryssovernet integrert i kabinettet, mens aktive systemer bruker separate forsterkere for hver driver. Det finnes også alternative drivere som ribbon- eller planarmagnetiske enheter, men dynamiske drivere dominerer kommersielt.

Bruk og plassering krever hensyn til romakustikk, plassering i rommet og stereoposisjon. Forsterkerkapasitet, kabelkvalitet og romstørrelse påvirker lydgjengivelsen. Vanlige kvalitetsmål inkluderer frekvensområde, forvrengning (THD), følsomhet og impedans. Høyttalere bør velges etter behov og budsjett for å oppnå ønsket lyd i det aktuelle rommet.