høyspentlinje

En høyspentlinje er en elektrisk kraftoverføringsforbindelse som transporterer elektrisk energi med høy spenning over lange avstander. Hensikten er å flytte kraft fra produksjonssteder til forbruksområder, og å koble kraftverk til regionalt eller nasjonalt nett med lavere energitap enn ved lavere spenningsnivåer.

De fleste høyspentlinjer er luftlinjer festet til master eller støtter av stål eller betong. Ledningene består ofte av aluminium med kjerne av stål (ACSR) for styrke, og isolatorer mellom lederen og festepunktene på støttene. Linjene har en planlagt trasé og trenger riktig avstand til bygninger, vegetasjon og lufttrafikk.

Spenningsnivåene varierer, men høyspentlinjer opererer vanligvis fra 110 kV og oppover. Mange land bruker 275–420 kV for lange avstander; ultrahøyspente linjer kan være 500 kV eller høyere for svært lange avstander og grensekryssende koblinger. Systemet inkluderer transformatorstasjoner som hever eller senker spenningen mellom overføringsnivået og distribusjonsnivået, og koblingspunkter mellom ulike nett.

I Norge, og i mange andre land, drives høyspentnettet av et overføringsselskap og er en del av det nasjonale og internasjonale kraftnettet.

Miljø og sikkerhet: Linjene påvirker landskapets utseende, arealbruk og dyreliv. Elektromagnetiske felt og kraftflyt krever tiltak for sikkerhet, avstand og beredskap.