høypassegenskaper

Høypassegenskaper beskriver hva et system gjør med frekvenser i et signalspekter: det lar høyfrekvente komponenter passere relativt uhindret mens lavfrekvente dempes eller fjernes. Begrepet brukes spesielt om høyypassfiltre, men kan også referere til egenskaper i hele systemer der lavfrekvente komponenter er uønsket, for eksempel DC-drift i måleutstyr eller sensorutgang.

Nøkkelfor egenskaper inkluderer cutoff-frekvensen fc, som markerer grensen mellom passbåndet og stoppbåndet; passbåndet er frekvenser som beholder amplituden, mens lavfrekvente komponenter dempes betydelig i stoppbåndet. Dempingens omfang og hvordan fasen varierer med frekvens, er også sentrale deler av høypassegenskapene. Antallet ordens (filterets orden) bestemmer hvor bratt dempningen skjer utover fc; høyere ordens filtre gir raskere fall i lavfrekvente komponenter.

Typer og implementasjoner: Passive høyypassfiltre består av kombinasjoner av motstander og kondensatorer (for eksempel RC- eller LC-kretser). Aktive høyypassfiltre bruker operasjonsforsterkere for å oppnå forsterkning i passbåndet og bedre kontroll over impedanser. Digitale høypassfilter er implementert i DSP eller mikrokontrollere og kan justeres programmatisk.

Bruksområder: ofte brukt i lydapplikasjoner for å fjerne lavfrekvent rumling, i telekommunikasjon for å hindre drift av DC eller lavfrekvent støy, og som anti-aliasing-filtre før ADC-konverteringer.

Måling og evaluering: karakterisering skjer med Bode-plott, og måles ved hjelp av spektrumanalyse eller nettverksanalysator for frekvensrespons og fase.