hørselsskortikale

Hørselsskortikale refererer til de delene av hjernebarken som behandler hørsel. Disse områdene ligger hovedsakelig i tinninglappen og omfatter den primære hørselsskortikale cortex (A1) og tilstøtende sekundære områder som belt- og parabelt områder. Den primære hørselsskortikale cortex befinner seg i gyrus temporalis transversus, kjent som Heschl’s gyrus, og spiller en sentral rolle i tidlig bearbeiding av lyd.

A1 har en tonotopisk organisering, hvor ulike frekvenser aktiverer ulike deler av cortex langs en kartlagt akse. Dette muliggjør en fordeling av lydfrekvenser og bidrar til grunnleggende lydkoding som pitch og tonehøyde. De sekundære hørselsskortikale områdene rundt A1 håndterer mer komplekse lydfunksjoner, som tale, musikk og lydkontekst. Samspillet mellom disse områdene gjør det mulig å oppfatte tale, fiolinistens akkorder og andre auditive hendelser i hverdagen.

Informasjon når hørselsskortikale områder via en bane som inkluderer cochlear nucleus, superior olivary complex, inferior colliculus og thalamus (medial genikulatlegemet) før den når cortex. Hjernehalvkulenes lateralitet spiller også en rolle: venstre side er ofte mer involvert i språk, mens høyre side bidrar betydelig til musikk og musikalsk prosessering, selv om det finnes betydelige individuelle variasjoner.

Skader i hørselsskortikale områder kan føre til variasjon av auditive diagnoser, som cortical deafness eller auditory agnosia, avhengig av skadeomfang og plassering. Områdene viser også plasticitet ved hjerneskade og i tilknytning til hørselsrehabilitering, for eksempel ved cochlear implantater som kan tilrettelegge for gjenopptatt hørsel gjennom omorganisering av de hørselsskortikale nettverkene.