hydroelektriske

Hydroelektrisk kraft, ofte kalt vannkraft, er elektrisitet som genereres ved å utnytte vannets potensial- og bevegelsesenergi. I et vannkraftverk ledes vann fra en dam eller elv gjennom inntaksinnløp og en rørgate til turbiner som driver generatorer. Kraften reguleres og leveres til strømnettet gjennom transformatorer og ledninger.

Vannkraftverk deles ofte inn i damvannkraftverk med reservoar, pumped-storage kraftverk og elvkraftverk uten betydelig reservoar. Damkraftverk bruker et reservoar til å styre vannføringen, pumped-storage bruker vann i et reservoar to ganger for å lagre energi, mens elvkraftverk i større grad utnytter naturlige vannstrømmer med begrenset lagring.

Fordeler ved vannkraft inkluderer en fornybar energikilde med lave utslipp under drift, høy effektivitet og god mulighet for å møte varierende etterspørsel, særlig fordi produksjonen kan reguleres raskt og pumpelagret kan fungere som energi-lagring.

Ulemper og miljøkonsekvenser omfatter behov for store arealer ved dambygging, påvirkning av økosystemer og fisk, sedimentasjon og forringet habitat, samt risiko ved tørke eller flom og høye investeringskostnader. Planlegging innebærer ofte mottiltak som fisketrapp og miljøvennlige turbiner.

Vannkraft har vært en sentral del av elektrisitetsforsyningen siden slutten av 1800-tallet og har bidratt betydelig til energisikkerhet globalt. Norge, Canada, Brasil, Kina og USA er blant landene med store vannkraftressurser, og teknologisk utvikling fortsetter med fokus på miljøtilpasning og digitalisering.