hviletilstande

Hviletilstander eller hviletilstande refererer til tilstander i et system der ytre påvirkninger er fraværende eller hvor systemet har senket energinivået til en stabil konfigurasjon. Begrepet brukes på tvers av fagfelt og kan innebære både minimum energitilstander og perioder med lav aktivitet.

I fysikk og kjemi betegnes hviletilstander som konfigurasjoner med minimum energi under gitte forhold. Innen kvantefysikk kan hviletilstandene være grunntilstanden (ground state) eller lokale energiminima i et potensiallandskap. I kjemiske systemer kan hviletilstander være stabile molekylkonformasjoner som opptrer når termodynamiske forhold tillater det, og de påvirkes av temperatur og trykk.

I elektronikk og informatikk brukes begrepet hviletilstander om idle- eller standby-moduser der en enhet har lavere strømforbruk enn i fulleffekt, samtidig som den er klar til å svare på input. Valg av hviletilstand innebærer ofte en avveining mellom energibesparelse og reaksjonshastighet eller tilgjengelighet.

I nevrovitenskap beskrives hviletilstander (hviletilstandsnettverk) som mønstre av hjerneaktivitet som opptrer når hjernen ikke utfører eksplisitte oppgaver. Resting-state-nettverk, studert med metoder som fMRI eller EEG, viser koordinerte aktivitetenivåer mellom hjerneområder og anses viktig for å forstå baseline-funksjon og nettverksorganisering.

Måling og analyse av hviletilstander varierer mellom disipliner. I fysikk og kjemi brukes termodynamiske målinger og spektroskopi for å identifisere energiminima, mens i teknologi fokuseres på strømforbruk, responstid og vekkingstid. I nevrovitenskap kombinert bruk av bildedannelse og elektrofysiologi gir innsikt i hvordan hviletilstande formes av og påvirker kognitiv funksjon.