hovedmuskulaturen

Hovedmuskulaturen refererer til musklene som utgjør hodets og tilstøtende regioners bevegelsesapparat, og som er ansvarlige for ansiktsuttrykk, tygging, tale, svelging og hodets posisjon. Den omfatter blant annet ansiktsmuskulaturen, tyggemuskulaturen, tunge- og svelgemuskulaturen, samt enkelte halsmuskler som fester seg til kraniet og påvirker hodets bevegelser.

Tyggemuskulaturen består av masseter, temporalis og de mediale og laterale pterygoideus. Disse musklene arbeider sammen for å heve, senke og bevege underkjeven sidelengs. Innervasjonen kommer fra nervus trigeminus, gren V3 (mandibularis).

Ansiktsmuskulaturen, eller mimiske muskler, inkluderer blant andre orbicularis oris, orbicularis oculi, buccinator, zygomaticus major og minor, platysma samt flere små muskler. De produserer ansiktsuttrykk og kontrollerer bevegelser i lepper og øyenbryn. De fleste innerveres av nervus facialis (CN VII).

Scalp- og hodebunnsmusklene, som frontalis og occipitalis i epikranius, beveger hodebunnen og ansiktet og er forbundet via galea aponeurotica. De innerveres primært av CN VII.

Tunge muskulatur består av intrinsiske muskler som endrer tungeformen og ekstrinsiske muskler som beveger tungen (genioglossus, hyoglossus, styloglossus og palatoglossus). De fleste blir innervert av CN XII, mens palatoglossus får innverasjon fra CN X. Sammen gjør tungebevegelser viktige for tale og svelging.

Halsmuskler og muskler som fester seg til hyoideum bidrar til svelging og hodestilling. Sternocleidomastoideus og trapezius kobler hodet til skulderregionen og muliggjør rotering og fleksjon av hodet.

Klinisk betydning: hovedmuskulaturen er sentral ved tilstander som temporomandibulærleddssyndrom, ansiktsnerveskade og myofascial smerte.