hovedfunksjon

En hovedfunksjon er den funksjonen der programutførelsen starter når et program kjøres. Den fungerer som inngangspunkt og styrer oppstart, kalling av andre deler av programmet og avslutning av kjøringen ved å returnere en exit-kode.

I lavnivå-språk som C og C++ har hovedfunksjonen ofte signaturen int main(void) eller int main(int argc, char** argv). Den mottar kommandolinjeargumenter og returnerer vanligvis 0 for vellykket kjøring, eller et ikke-null tall for feil.

I andre språk varierer oppsettet: Java bruker public static void main(String[] args). I skriptspråk kan det være ingen eksplisitt hovedfunksjon, men koden kjører fra toppen; i rammeverk kan hovedfunksjonalitet være bundet til livssyklusmetoder som onCreate i Android. Dette viser at hovedfunksjonen ofte er mer enn bare en enkelt metode, og at inngangspunktet til et program kan være implisitt eller strukturert gjennom rammeverkets livssyklus.

Suksessfull design av hovedfunksjonen innebærer at den initierer nødvendige ressurser, håndterer feil på en forutsigbar måte og ikke gjør for mye arbeid i globalt omfang; ofte gir den kontroll til andre moduler og avslutter med riktig exit-status. Godt designet hovedfunksjon gjør programmet enklere å teste, feilsøke og vedlikeholde.

Historisk har begrepet og ordningen rundt hovedfunksjonen spilt en sentral rolle i tidlige og moderne programmeringsspråk, der den ofte fungerte som den klare inngangen til programkjøring og som et sentralt organisatorisk punkt i programdesign.