hovedbygg

Hovedbygg, på norsk ofte brukt i forbindelse med gårds- eller næringsmiljøer, refererer til hovedbygningen som utgjør den sentrale delen av en eiendom eller et byggnadsanlegg. Den fungerer som den primære boligen eller administrative sentrum på stedet og er ofte det mest markante og opprinnelige byggverket i en gårds- eller anleggsensemble. I tradisjonelle gårder er hovedbygningen vanligvis utformet som et større, ofte to-etasjes bygg med viktig betydning for oversikten over tomten og relasjonen til andre bygninger som stall, låve og andre uthus.

Byggematerialer og stil varierer etter region og tidsperiode. Gjerne finnes hovedbygninger i tømmer eller bindingsverk, samt i murverk hos nyere eller mer velstående eiendommer. Fasader kan være symmetiske eller realistiske i stil, og rominndelingen har historisk vekt på en hall, stuer og tjenestearealer som speiler familiens og eiendommens funksjon og status. Hovedbygningen fungerer både som bolig og som symbol på eiendommens identitet og sosiale hierarki.

Bevaring og bruk i dag: i kulturarv- og bygningsvernsammenheng er hovedbygget ofte det mest betydningsfulle objektet i en bestand av bygninger og kan ha vernansvarlighet. I moderne sammenhenger brukes hovedbygninger ofte som boliger, museale formål, kontorer eller vertskap for besøkende, samtidig som man bevarer historiske trekk og fremmer tilgjengelighet og bruk i tråd med verneregler.