hjertesyklusen

Hjertesyklusen er den rytmiske prosessen der hjertet trekker seg sammen og slapper av i en koordinert sekvens som pumper blod gjennom kroppens sirkulasjonssystem. Den består av to hovedfaser: diastole, hvor hjertet fylles, og systole, hvor blodet utmales.

Under diastolen fylles ventriklene primært passivt med blod fra atriene. Mot slutten av diastolen skjer en mindre, men viktig atrial kontraksjon (atrial systole eller atrial kick), som tøyer ventriklene litt og sikre full endelig fylling før ventrikkelsammentrekningen starter.

Systolen deles inn i flere trinn. Først skjer en isovolumetrisk kontraksjon, der ventriklene trekker seg sammen mens AV-ventilene (mitral- og trikuspidalklaffen) er lukket og blod ikke strømmer inn eller ut. Dette øker ventrikkeltrykket til det overstiger trykket i arteriens hovedforgreninger, og semilunærventilene åpnes. Deretter følger rask utstøting av blod (rasjonell og deretter redusert utstøting) til aorta og truncus pulmonalis. Når ventriklene har tømt seg nok, avslappes ventriklene og semilunærventilene lukkes, noe som gir hjerteslagets andre høylytte fase (S2).

Etter systolen begynner isovolumetrisk avslapning og ventriklene slapper av mens AV-ventilene forbereder åpning igjen. Ventrikulær fylling fortsetter ved rask fylling og deretter diastase, før atrial systole gjentar prosessen.

Elektrisk ledning av hjertet koordinerer syklusen via SA- og AV-noden, med PQRST-komplekser på EKG som korresponderer til henholdsvis atrie-tiltrekk, ventrikulær depolarisering og repolarisering. Hjertefunn gir S1- og S2-lyder ved lukking av ventiler. En normal hvilehjertecyklus varer omtrent 0,8 sekunder (ca. 75 slag per min), hvor diastolen utgjør omtrent 0,5 sekund og systolen omtrent 0,3 sekund. Regulering skjer via det autonome nervesystemet og ulike hormoner.